Kunsten på Sentralen

Tre glassmalerier av Are Mokkelbost setter sitt lyspreg på Sentralens to serveringssteder i 1. etasje.

Enten du er gjest eller forbipasserende kan du oppleve tre store heldekkende glassmalerier i de store vinduene til Sentralens kafé og restaurant.

Bildene er transparente slik at man kan se gjennom dem og inn i Sentralen.

Are Mokkelbost (f.1976) er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo fra 1997 til 2002. Han er kanskje mest kjent for sine detaljrike og poetiske collager som er ekstremt detaljrike og storslagne. Han bruker materialer fra magasiner og blader, men har også jobbet med glass og tekstil. I tillegg til å være billedkunstner, er Mokkelbost også musiker og komponist og spiller i flere band.

Mokkelbost har blant annet stilt ut i Antwerpen, Paris, New York, Rotterdam, Oslo, Moss og Los Angeles. Han er innkjøpt av blant andre DNB, UD, Hydro, Kunst på Arbeidsplassen og Henie Onstad Kunstsenter (gjennom Kunstgaven, finansiert av Sparebankstiftelsen DNB).

Over baren i marmoralsen har Camilla Løw satt sitt særegne preg på Sentralens største scene. Fra Marmorsalens tak henger tre lysinstallasjoner i neonrør, plassert over baren. Lampene er formet som lyn og er tre meter lange. Det minimalistiske og rene uttrykket står i sterk kontrast til byggets massive, barokke arkitektur. Verket har fått tittelen Oscillations, og Løw knytter det til sangen med samme navn av bandet Silver apples.

Camilla Løw (f.1976) er utdannet ved Glasgow School of Art fra 1998 til 2001. Siden har hun blant annet stilt ut i Edinburgh, San Francisco, Paris, Malmø, Berlin, London, Bergen, New York, Køln, Athen og Stockholm. I 2012 hadde hun en separatutstilling i Museet for Samtidskunst i Oslo. Løw jobber ofte med klare primærfarger og geometriske former og strukturer.

Hun bruker gjerne grunnformene sirkel, kube og triangel, og flere av hennes skulpturer er i materialer som pleksiglass, stål, tre, plastikk og betong.

Løw er representert ved galleriene Elastic i Malmø og Jack Henley i New York, og hennes verker har blant annet blitt kjøpt inn til Henie Onstad Kunstsenters skulpturpark gjennom Kunstgaven, finansiert av Sparebankstiftelsen DNB. Løw var den første som mottok Statoils kunstnerstipend i 2007.

Verket i Vinterhagen tar aktivt i bruk arkitekturen i Sentralens fysiske kjerne og har en innebygd bruksfunksjon. Det kan ved første øyekast se ut som en del av trappeverket og er i samme materiale som gelenderet. Installasjonen følger rekkverket oppover, men løsriver seg etter hvert og tar flere og egne veier oppover mot taket. Verket har fått tittelen Ikaroskomplekset og henviser til myten om Ikaros, som i gresk mytologi var sønn av håndverkeren og kunstneren Diadalos. Sammen skulle de rømme fra fangenskap ved hjelp av vinger laget av voks og fjær. I mot sin fars råd om å fly i omveier etter han, fløy Ikaros for nære solen, og hans vinger smeltet og han druknet i havet.

«Helheten kan leses som et bilde på at den korteste veien til målet i en kreativ prosess, ikke nødvendigvis er en rett linje» - Christensen, Dahl.

Jan Christensen (f.1977) er utdannet ved Kunst- og håndverksskolen i Oslo fra 1997 til 2000. Han har et variert kunstnerskap og arbeider innen mange ulike medier og teknikker, blant annet skulptur, maleri, tegning og foto, ofte i store formater. Christensen har hatt en rekke separatutstillinger både i Norge og utlandet, blant annet i New York, Berlin, Oslo, Bern, Bergen, München, Kristiansand, Viborg, Moss og Drammen.

Christensen samarbeider ofte med Marius Dahl (f.1969), og de har sammen levert en lang rekke kunstprosjekter i offentlig og privat sammenheng i Norge. Dahl har tidligere vært bosatt 15 år i Istanbul i 15 år, og har deltatt i mange utstillingsprosjekter i Tyrkia. Galleri Ask, Åsgårdstrand (soloutstilling) og Stipendutstillingen 2015 ved Buskerud Kunstsenter i Drammen er blant stedene han har hatt utstillinger i Norge.

Hanne Friis har laget skulpturen som henger i Gullhallen i tredje etasje.

Da Hanne Friis besøkte Sentralen første gang, fikk hun en idé om å ville lage en skulptur i gull. Ideen kom fra byggets historie som hovedkontor for Christiania Sparebank som rommet folks verdier og sparepenger, og at Sentralen nå skulle romme verdier av en helt annen art.

‍«Med gullfarget tekstil som utgangspunkt, vil jeg lage et åpent verk som kan gi mange ulike og motsetningsfulle assosiasjoner og tanker. Det kan handle om hva verdi er, om å vite prisen på alt, men ikke verdien av noe, eller forskjellen på ekte og uekte vare. Det er ikke gull i alt som glitrer.” - Hanne Friis

Gullskulpturen ser ut som den vokser ut av området hvor vegg og tak møtes, og er laget av stoff. Resten av rommet er i rå betong og har et røft uttrykk som står i kontrast til den skinnende gullskulpturen.

Hanne Friis er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim fra 1992 til 1996 innen maleri og skulptur, men er mest kjent for sine skulpturelle arbeider i tekstil. Hun jobber med tidkrevende håndarbeidsteknikker der metervis av tekstil foldes, sys eller vikles sammen til kompakte, organiske skulpturer som gir en opplevelse av vekst og forandring. Arbeidene hennes er innkjøpt av flere norske museer og samlinger.

Vanessa Baird har utsmykket passasjen utenfor Gymsalen i 4. etasje.

I rommet som har fått navnet Galleriet har Baird valgt å male et veggmaleri direkte på veggen som er ca. 10 meter langt.

Baird har malt havet med horisonten rett over vinduene og sandstrand lengst ned mot gulvet. I vannet flyter mennesker og redningsringer. På stranden er det skylt opp ulike personlige eiendeler. kofferter, sko, smykker og mobiltelefoner. Noen varmer seg rundt et bål, og en jente ser utover havet mot dem som kommer svømmende mot stranda – og mot oss som betrakter verket. Veggmaleriet gir sterke assosiasjoner til den enorme tragedien som utspilles i Middelhavet, der mennesker risikerer livet på flukt fra krig.

Vanessa Baird er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole fra 1982 til 1985 og har en MA fra Royal College of Art i London. Hun arbeider hovedsakelig med tegning og maleri på papir, både i små og store formater. Arbeidene hennes er ofte i lyse, harmoniske toner og farger men med en mørk og urovekkende undertone i detaljrike, surrealistiske eventyrverdener.

Anette Moi har malt veggmaleriet på veggen til baren Mynt, som ligger på takterassen.

Anette Moi er en norsk illustratør, kunstner og designer basert i Stavanger.

Med utdannelse fra Norges Kreative Fagskole i Stavanger og London Metropolitan i England, har Moi vært aktiv som frilans illustratør siden 2013.

Hun er kjent for sin fargerike, lekne og naive stil, og bruker humor til å kommentere sosiale forhold og aktuelle hendelser, med en særlig interesse for dyrs rettigheter, likhet og menneskerettigheter.

Moi hadde sin første soloutstilling i 2012 og har siden jobbet fulltid som kunstner og illustratør, med deltakelse i flere separat- og gruppeutstillinger, utsmykningsoppdrag, og veggmalerier for offentlige og private aktører, samt utgivelse av bøker og design av klær. Hun er også tilknyttet illustrasjonsagenturet byHands og har arbeidet med en rekke kjente kunder, inkludert Washington Post, Vipps og Coop. Hennes verk spenner bredt, fra humoristiske portretter til samfunnskritiske illustrasjoner.

Fotografen Tom Sandberg har tatt bildene av instrumentene som henger på møterommene i 2. etasje og på heissjakten.

Bildene er av et utvalg av instrumentsamlingen til Dextra Musica.

Instrumensamlingen til Dextra Musica er en av verdens fremste samlinger av strykeinstrumenter.

Dextra Musica er sammen med Sentralen en av datterselskapene til Sparebankstiftelsen Dnb. Selskapet investerer i sjeldne instrumenter, som lånes ut til noen av Norges mest kjente musikere.

Du kan lese mer om Dextra Musica her.

Tom Sandberg var en fremtredende norsk kunstfotograf kjent for sine svart-hvitt-bilder, som ofte hadde en intens følelse av tilstedeværelse, takket. Hans fotografiske arbeid kjennetegnes ved bruk av grovkornet film og en tendens mot det abstrakte.

Sandberg studerte fotografi i England på 1970-tallet, hvor han ble påvirket av både den engelske og amerikanske fototradisjonen. Dette la grunnlaget for hans kunstneriske uttrykk. Han var en sentral skikkelse i etableringen av et kunstfaglig fotomiljø i Norge, og bidro vesentlig til at fotografiet fikk anerkjennelse som kunstform. Sandbergs bilder har blitt stilt ut og anerkjent internasjonalt, og blitt innkjøpt til viktige samlinger.