Med utstillingen ville fotograf Eugene Eben-Ezer og kreativ leder Lea Furaha Kazonza vise frem menneskene bak hudfargen.

– Vi ville lage en utstilling med kun svarte mennesker, for det er noe vi ikke har sett så mye av i Norge før, forklarer Lea.

Med denne utstillingen ville de skape noe på et dypere nivå.

– Man får det samme i posten hver dag, man ser de samme menneskene i avisa, man leser om det samme. Vi ville lage noe nytt, som forteller noe nytt, forteller Eugene.

‍

‍

«Vi skal ha utstilling»

En telefonsamtale i vår var det som satte i gang prosjektet.

– En dag ringte Eugene og sa «vi skal ha utstilling». Uten å vite noe om hva dette skulle bli, sa jeg «sure, det gjør vi!», sier Lea og ler.

 Eugene og Lea har vært familievenner nesten hele livet, og har begge vært kreative på hver sin kant. Likevel har de visst lite om at de har hatt en felles kreativ interesse.

 – Jeg vet ikke hvordan jeg fant ut at Lea var en kreativ sjel. Jeg har alltid hatt en følelse på det, og da jeg så hva hun fikk til med ULOS ble jeg imponert. Da skjønte jeg at vi måtte prøve å gjøre noe sammen, forteller Eugene.

‍

‍

Lea vokste opp i Eidsvoll, og har alltid vært opptatt av historiefortelling. Hun var med å starte opp den kreative møteplassen Ungdom, Læring og Samarbeid (ULOS) på Eidsvoll Verk, hvor hun holdt redesign-kurs for ungdom. Kurset, og markedsføringen av det, ga henne mersmak på å skape innhold.

– Da vi skulle markedsføre ULOS prøvde jeg med på regi, og fikk kreativ frihet på foto- og videoproduksjoner for redesign-kurset. Det var da jeg begynte å leke med visuelt innhold, forteller Lea.

Samtidig på Elverum hadde Eugene en drøm om å drive med musikk. Han så opp til artister som Hkeem, og ville bli rapper.

 – Men jeg kan jo ikke rappe, sier han og ler.

 – Jeg innså at jeg ikke kom til å drive med musikk, men la merke til gutta bak som tok bilder. Da dro jeg hjem, lånte kameraet til pappa og begynte å ta bilder, fortsetter han.

Et år dro Lea og Eugene på påskeleir sammen. Her ble de bedre kjent og utviklet et sterkt vennskap som i dag også er et kreativt samarbeid.

– Etter hvert som vi ble bedre kjent skjønte vi at vi kan ulike ting. At vi utfyller hverandre kreativt, sier Lea.

Utstilling på Jomfruland

Bildene ble først stilt ut på Jomfruland i Kragerø i juni. Motivene ble til litt tilfeldig, og meningen bak kom frem etter hvert som bildene ble tatt.

– Vi hadde tatt noen lignende bilder tidligere som jeg publiserte under navnet «IC3». Dette var vår første fotoshoot sammen. Tilbakemeldingen på disse bildene gjorde at vi ville gå tilbake og utvide den originale idéen, og resultatet er denne utstillingen, sier Lea.

Modellene er venner og familiemedlemmer av Lea og Eugene.

– Det er broren min, det er fetteren til Lea, sier Eugene og peker på menneskene som er avbildet på bildene som henger i Gullhallen.

– Det var ikke alle som kjente hverandre fra før av, og derfor var det viktig for oss å gjøre fotograferingen så komfortabel som mulig, forteller Lea.

– Vi prøvde å ta vare på alle for å skape en naturlig stemning, og jeg tror det skinner gjennom bildene, fortsetter hun.  

‍

 Sterkt inntrykk

Fotografering og historiefortelling har vært noe Eugene og Lea har holdt på med fordi de synes det er gøy å skape innhold og å formidle.

Uten noen formell utdanning som kunstnere, var de spente på hvordan utstillingen skulle bli mottatt.

– Vi var veldig nervøse, for ingen hadde vist frem noe lignende på Kragerø. Vi er ikke proffe, men vi skaper på instinkt og med kjærlighet. Da han ene som kjøpte et bilde begynte å gråte fordi bildet gjorde så sterkt inntrykk, skjønte vi at vi hadde gjort noe riktig, sier Eugene.

Etter utstillingen på Jomfruland, ble de oppfordret til å ta bildene med til Oslo, og fra 30. oktober til 11. november hang utstillingen i Gullhallen.

– Det er surrealistisk å sitte her nå og se at utstillingen henger her. Jeg tar ingenting for gitt. Jeg får minner tilbake til da jeg var liten og bodde i Afrika. Til da jeg så et kamera for første gang, avslutter Eugene.